Barnefordeling

Ved samlivsbrudd mellom foreldre oppstår det ofte spørsmål om hvor barnet skal bo, omfanget av samvær og hvem som skal ha foreldreansvar

Barneloven bygger på det grunnprinsipp at hensynet til barnets beste er det sentrale vurderingstemaet for enhver avgjørelse i alle barnefordelingssaker. Etter barneloven § 48 skal alle "avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet".

En vurdering av hva som er "best for barnet" kan være vanskelig og sammensatt. Vurderingen er en rettslig standard som i stor grad vil bygge på psykologfaglige og til dels sosiologiske vurderinger, og endrer seg i takt med ny kunnskap. Et klart eksempel på at begrepet endrer seg, er at den tidligere morspresumsjonen i dag er forlatt. Tidligere var det forutsatt (med mindre det motsatte klart ble bevist) at barnet ville ha det best hos mor siden mor ble oppfattet å ha tettere biologiske bånd til barnet, særlig i ung alder. I dag er det klart at man ikke kan forutsette at den ene eller andre forelder av biologiske grunner vil ha tettere bånd til barnet, og det må således alltid foretas en konkret helhetlig vurdering av flere momenter for å komme frem til hvilken avgjørelse som vil være best for barnet.

Våre advokater har lang og inngående erfaring med barnerett; gjennom håndtering av barnerettslige problemstillinger, både i egenskap av å være advokater, men også med praksis fra domstolene.